"Venner for livet" intervju med Knut Sterud

Publisert av Anne Asserson den 10.01.22.
Mange av de aktive i venneforeningene har høy Organisasjonene og blindsonene 107 museumsfaglig kompetanse og/eller pedagogisk kompetanse som benyttes i formidlingen. Medlemstallene har vært stabile eller økende, men det er ikke alltid like lett å skaffe aktive medlemmer som bidrar i organisasjonsarbeidet eller påtar seg styreverv, forteller han. Det er store variasjoner mellom foreningene i FNM. Noen, for eksempel Lillehammer Museums Venner, har valgt å tilpasse nedslagsfeltet sitt til «modermuseets» nye nedslagsfelt etter museumskonsolideringen, men mange av venneforeningene er knyttet til bestemte arenaer, eller til tidligere museumsinndelinger. Venneforeningene jobber parallelt med museet og bidrar i museumsarbeidet der de kan, og gis oppgaver av museet. Det praktiske arbeidet kan, foruten vedlikehold, handle om både faglige og ikke-faglige driftsoppgaver. Det kan være samlingsregistrering på den ene siden, vaffelsteiking på den andre. Det kan være kursarrangering eller hagebruk. Det er mange som legger ned mye jobb i tilknytning til museumsarbeidet. Noen medlemmer tegner først og fremst medlemskap for å få årboka eller andre publikasjoner fra museet; ved noen museer gir medlemskapet rabattert inngang. Ikke sjelden er venneforeningene representert i styrene. Da eier venneforeninger gjerne en arena eller samling som drives av et profesjonelt museum. Noen av venneforeningene fungerer i tillegg som et historielag og er derfor heller medlemmer av Landslaget for lokalhistorie. Det er også venneforeninger som ikke er knyttet til et profesjonelt museum i det hele tatt, derimot driver venneforeningen museet på egen hånd. Samarbeidsklimaet mellom venneforeningene og museene varierer, forteller Sterud. Noen steder har de to aktørene et godt samarbeid med avklarte roller og ansvarsoppgaver og et gjensidig mål for arbeidet. Samtidig finnes flere eksempler på at samarbeidet kan være utfordrende. Det kan være personlige samarbeidsproblemer mellom sterke ledere i museene og venneforeningene. Andre steder er samarbeidsproblemene av mer strukturell karakter. Som vi har vært inne på, har museumsreformen medført betydelige endringer i museumssektoren. Den har blitt profesjonalisert og sentralisert, og krav til nasjonal og regional relevans i museene har medført at de nye, konsoliderte museene ofte prioriterer strengere Frivillig kulturvern 108 mellom ulike arenaer. Noen arenaer har blitt prioritert opp, til glede for de frivillige på disse stedene, mens andre arenaer har blitt nedprioritert, med tilsvarende skuffelse og frustrasjon. En faglig fundert omprioritering kan være vanskelig nok for ansatte i museene, men det kan være enda verre å få med de frivillige. Museumsvenner brenner gjerne for sitt museum, sitt bygdetun, sin samling, ikke nødvendigvis for museet i nabokommunen, eller det konsoliderte museet. I slike prosesser kan det oppstå betydelige konflikter. Større geografiske avstander mellom museumsledelsen og de frivillige har ført til at kommunikasjonen er tyngre enn den var tidligere, og at det tar lengre tid å iverksette initiativ fra de frivillige. Det finnes også enkelte eksempler på at museumsledelsen nærmest ikke ønsker den frivillige aktiviteten velkommen, forteller Sterud. Dette er likevel sjeldent. Ikke desto mindre savner museumsvennene et større engasjement fra museene mange steder. Sterud er imidlertid ikke overrasket over at museene er mindre opptatt av de frivillige i dag. «Offentlige museumsdokumenter har i svært liten grad omtalt det frivillige arbeidet som en viktig ressurs», sier han. I FNMs innspill til den nye museumsmeldingen påpeker de derfor at «samarbeid mellom museumsinstitusjonene og frivilligheten omtrent ikke er nevnt i den forrige stortingsmeldingen, Framtidas museum – Forvaltning, forskning, formidling og fornying. Dette til tross for at det er en kjensgjerning at frivilligheten har betydd svært mye for museumsarbeidet til alle tider». FNM opplever at den manglende satsingen og interessen på frivillig museumsarbeid fra statlig hold gjenspeiler seg i manglende økonomisk støtte. Foreningen får ikke driftsstøtte gjennom Kulturrådet, og baserer seg kun på kontingent fra medlemsforeningene. Alt arbeid i organisasjonen gjøres av et arbeidende styre.